Er du en av de som sier om barn eller unge med avvikende atferd, at han eller hun   “ER en vanskelig unge/ ungdom”? I det øyeblikk man sier det, legger man automatisk skylden for denne oppførselen på vedkommende barn eller ungdom. Hadde vi derimot sagt at dette barnet/ ungdom HAR det vanskelig, så hadde vi med en gang plassert skylden et annet sted.  Et barn som kommer til verden er et naturprodukt på lik linje med et frø som blir sådd. De er begge prisgitt de forholdene de skal vokse opp i.  Det pussige er at dersom en plante i hagen ikke “oppfører seg normalt”, stiller vi med en gang spørsmålet:   Hva er gjort feil her?  Har den fått for mye vann? For lite vann? For mye eller lite gjødsel? Hva med lys/ skygge eller jordsmonn…?  Vi forstår med en gang at det er noe feil med miljøet planten vokser i.  Dersom vi så gjør de rette grepene, og skadene på planten ikke har kommet for langt, vil vi sågar oppleve at planten igjen begynner å vokse og trives.  Selvfølgelig var det ikke planten det var noe galt med.

Går vi så tilbake til utgangspunktet om at vi alle er et produkt av “moder jord”, så må vi vel tro at  mennesker ikke er noe “dårligere produkt” enn en plante? Med andre ord,  vi kan vel ikke mene at noen barn er født med så dårlige egenskaper, at de ikke er i stand til å lære å oppføre seg?   Dersom vi sier at barnet ER vanskelig, så er det vel faktisk det vi tenker?  Vi vil da som regel møte barnet med en negativ innstilling, og sannsynligvis bidra til at problemet eskalerer.  Sier vi derimot at barnet sannsynligvis HAR det vanskelig, så vil vi også tenke annerledes i møte med dette barnet. Da vil også problemet som regel bli enklere å løse.

Er du en person som har daglig kontakt med avvikende adferd hos barn eller ungdom, enten privat eller i jobb,  så er du i posisjon til å kunne bidra til å endre miljøet for dette barnet.  Still spørsmålet:   Hva er gjort feil her?  Dersom de rette grepene blir gjort, og skadene ikke har gått for langt, vil det samme kunne skje som med planten.

Dersom vi imidlertid holder fast ved at det er hos barnet feilen ligger, og velger enkle løsninger som diagnoser og medisiner, skal det mye til at ting retter seg.  Det kan kanskje virke som om problemet er løst, men det er nok dessverre heller fordi det gjør hverdagen enklere for oss som står rundt. Sett fra barnets ståsted, så er problemet der fortsatt.

Tom E. Myrbråten