Etter å ha sett en reportasje på TV fra en institusjon for folk med spiseforstyrrelse. Jeg ble litt overrasket over at det stort sett handlet om å lære/ tvinge folk til å spise. Jeg blir litt forundret over at det ikke er noen form for behandling. Jeg tenkte da at de kanskje fikk en type behandling, som det ikke var aktuelt å vise på TV. I ettertid har jeg snakket med/behandlet folk som har opplevd dette selv, og det viser seg at det stort sett dreier seg om mat. Behandlingen går rett og slett ut på å lære folk å få bedre spisevaner…?

 Måten vi ser på dette innenfor TFT, er at det overhode ikke er maten og spisingen som er problemet. Det er kun et symptom på et mye større problem som ligger bak. Uansett hva problemet måtte være, så utløser det sterke følelser. Disse følelsene tar så styringen over fornuften, og resultatet blir fatalt i forhold til kroppen.  Når vi så har klart å finne det bakenforliggende problemet, og får regulert de sterke følelsene, kommer fornuften tilbake i «førersetet». Straks dette skjer, vil spiseproblemene løse seg selv. Fornuften vet godt både hva og hvordan man skal spise.

 Ikke bare er det nedverdigende å lære eller tvinge voksne folk til å spise, men det bidrar heller ikke til at de blir kvitt sine virkelige problemer. Jeg vil sammenlikne det med at dersom man har problemer med mye løvetann i plenen, så tilkaller mann en ekspert. Det eksperten gjør, er å klippe bort alt av blader og blomster på planten. Selvfølgelig vil disse vokse opp igjen etter kort tid, siden røttene ikke er fjernet. Den dagen man blir utskrevet etter en slik «behandling», kan jo ingen påstå at man er frisk, selv om man har gått klart å komme opp i en tilfredsstillende vekt.

Tom E. Myrbråten, traume,- og tankefeltterapaut