Følelsesmessige vonde opplevelser og hendelser i barndommen, trenger ikke nødvendigvis å ende opp som det vi kaller barndomstraumer. Det som avgjør dette, er måten disse følelsene blir håndtert/regulert av de voksne. Dersom de voksne er sensitive ovenfor barnets følelser, vil de vonde følelsene bli regulert ned. Derimot om de voksne ikke er sensitive, men kanskje avvisende i forhold til slike følelser, vil det vonde lagre seg i det underbevisste sinn. Summen av mange slike hendelser, kan ha like stor kraft som noen få av alvoligere karakter.

Barndomstraumer trenger derfor ikke kun handle om voldsomme ting som mishandling, misbruk, vold, etc. Barn som vokser opp med lite sensitive, eller fraværende foreldre, får ikke den hjelp de trenger til å lære seg følelsesregulering. Slike vonde følelser som er lagret «i kroppen», vil ofte komme tilbake senere i livet. Siden dette ble lagret på et tidspunkt hvor det bevisste sinn ennå ikke var utviklet, har man ofte ikke noe bevisste minner om hva dette kan være.

Mange sliter med slike vonde følelser uten å hverken få hjelp, eller å forstå hva dette er. Vi kan si at dette ligger som en slags skult informasjon i kroppen. Siden dette ikke ligger på det bevisste plan, hjelper det ikke å bare appellere til fornuften. Ved hjelp av bevisstgjøring og behandling med for eksempel tankefeltterapi, kinesologi eller hypnoterapi, kan denne informasjonen endres. Vi kaller dette for informasjonspsykologi.

Tom E. Myrbråten, psykoterapeut kg tankefeltterapeut MNLH