Hjerneaktivitet
For bedre å forstå hva det er som preger oss på godt og vondt, må vi se litt nærmere på hvordan vår hjerne fungerer, og hvordan den utvikler seg fra vi blir født. Illustrasjonen og dataene er hentet fra den kjente biologen og celleforskeren Dr. Bruce Lipton. Dersom vi måler vår hjerneaktivitet med EEG, vil vi finne ut at den svinger med forskjellig antall hertz ettersom hvor intens hjerneaktiviteten er. Alt fra dyp søvn (0,5-4 Hz) og til topp konsentrasjon (12-35 Hz). Vi kan dele dette området inn i fire faser.
Delta. Den første fasen kaller vi Delta. Her har vi hjernesvingninger mellom 0,5 og 4 Hz. På dette nivået er vår bevissthet koblet helt ut, tilsvarende når vi er i dyp søvn eller befinner oss i bevisstløs tilstand. Vår underbevissthet er derimot fortsatt aktiv, og passer på kroppen vår. Den registrer om det er lukter, lyder, kulde, varme, som kroppen bør reagere på. Denne delen av hjernen er ferdig utviklet allerede ca. 4 måneder før fødsel. Fosteret kan på dette tidspunkt fange opp lyder både innenfor og utenfor mors kropp. Hjernen fanger også opp signalstoffer fra mors blod, som forteller mye om miljøet utenfor livmoren. Dersom mor er stresset, er det mye stresshormoner i blodet. Dette stresset registreres av fosteret, som allerede nå kan begynne å forberede seg på hva det har i vente etter fødsel. Det er derfor fullt mulig at et barn kan være traumatiserte allerede ved fødsel. Dersom hjernen helt fra starten av er utsatt for mye stress, vil den utvikle seg i retning av forsvar. En hjerne som opplever trygghet, vil utvikle seg mot vekst.
Theta. Dette er den neste fasen, hvor vi har hjernesvingninger på mellom 4 og 8 Hz. Theta fasen fungerer omtrent som når vi er midt imellom søvn og våken tilstand. Noen ganger, hvis vi f.eks. våkner midt på natta, kan vi oppleve at vi ikke “er helt med”. Kanskje vi ikke helt husker hvor vi er, hvilken dag det er osv. I denne fasen kan man oppleve uvirkelige fenomener fordi vår fantasi er aktiv i denne fasen.
Alfa. Her har vår bevissthet så smått begynt å fungere. Vi har svingninger på mellom 8 og 12 Hz, og vi er i stand til å planlegge og tenke hva vi skal ta oss til. Dette kalles for rolig bevissthet.
Beta. Når vi kommer til beta-fasen, er vår hjerne på topp aktivitet. Hjernesvingningene varierer mellom 12 og 35 Hz, alt ettersom hvor krevende oppgaver vi står ovenfor. Det kan f. eks. være alt fra å kjøre bil i bytrafikken til å kjøre en racerbil eller et jagerfly i topp fart. Når vi er utsatt for høyt stress og farlige situasjoner, er hjernesvingningene på et meget høyt nivå. Vi kaller dette for aktiv bevissthet.
Programmeringsfasen
Når vi ser på hvordan hjernen utvikler seg fra vi blir født, vil vi oppdage at i de første to leveårene fungerer vår hjerne kun i deltafasen. Det betyr at vi ennå ikke har utviklet noen bevissthet, og forklarer samtidig hvorfor vi har veldig lite bevisste minner fra denne tiden. Det betyr allikevel ikke at vi ikke lærer noe i denne fasen. Snarere tvert imot. Nettopp det å lære er hovedfokuset. Et lite barn danner ca. 250.000 nye koblinger i hjernen pr. time. Når vi ser på hvordan vår underbevissthet fungerer, så er dette i stor grad som en opptaks- og avspillingsmekanisme. I denne tiden, hvor bevisstheten ikke er utviklet og ikke kan fungere som et slags filter, vil alle inntrykk lagres direkte i “rå tilstand”. Alt det vi erfarer og lærer i denne tiden oppfattes av vår hjerne som 100 prosent sant og riktig.
At de språklige egenskapene er dårlig utviklet i denne fasen, har ingen betydning for eventuell innlæring. Den ikke-språklige innlæringen er meget aktiv i denne perioden, og barnet er 100 prosent fokusert på å kopiere foreldrene og deres atferd. De lærer alt gjennom opplevelser og sanseinntrykk, og ikke så mye gjennom hva de blir fortalt. Selv om de etter hvert lærer å forstå språk, forstår de i liten grad innholdet i det som blir sagt. Her styres mesteparten av impulser og følelser. Se bare på dyrene hvordan de i løpet av kort tid lærer seg alt de trenger for å overleve i naturen på egen hånd. Dette på tross av at de ikke har noe utviklet språk, men kun kopierer sine foreldre. Om vi snakker til barnets fornuft, og førsøker å bevisstgjøre det, så er det likevel ikke barnets bevissthet som styrer. Vi må derfor forstå at selv om vi har forklart barnet «100 ganger» hva det ikke må gjøre, så er det ikke ulydighet som fører til at barnet likevel gjentar denne atferden.
Barn lærer seg selv å kjenne gjennom sitt oppvekstmiljø og hvordan de blir behandlet av sine omgivelser. Det er i denne fasen, som er en del av det vi kaller programmeringsfasen, at en stor del av vår identitet og personlighet blir formet. Blir vi dårlig behandlet i denne fasen, får vi et negativt selvbilde. Blir vi derimot godt behandlet, med trygghet og rettferdighet, vil vi ha støtte forutsetning for å bli trygge og rettferdige mennesker.
Selve programmeringsfasen omhandler også theta-fasen, hvor fantasien vår begynner å bli aktiv. Ikke rart at mange barn føler seg redde og utrygge i denne fasen, da de fortsatt ikke har utviklet bevissthet og forståelse. I denne perioden, fra 0-6 år, er vi ikke i stand til å regulere egne følelser. Vi er derfor helt avhengig av voksne sensitive omsorgspersoner som forstår og regulerer våre følelser. Angst, frykt og redsel, som ikke blir sett og regulert, blir ofte sittende fast som vonde minner og traumer.
Siden det vi opplever i programmeringsfasen i stor grad vil forme oss som menneske for resten av livet, er den således en av de viktigste periodene i våre liv. De aller fleste som opplever psykiske lidelser senere i livet, har som regel vært utsatt for «feilprogrammering» i denne fasen. Vi kan se på det som om vi utvikler et slags psykologisk immunforsvar. Har vi et godt immunforsvar vil vi i større grad tåle og takle påkjenninger bedre opp gjennom livet. Dersom vi har blitt lært opp til å regulere våre følelser, vil våre liv etter hvert i større og større grad styres av vår fornuft. Har vi derimot problemer med å regulere egne følelser er det følelsene som i mange situasjoner vil ta styring over våre handlinger og atferd.