Generelt

Det snakkes og skrives mye om traumer på alle kanter. Hva er det egentlig? De fleste har en vag oppfatning av begrepet, men kan ikke helt definere det.  Traume er i utgangspunktet en eller flere voldsomme hendelser, som er for sterke til at vi klarer å håndtere de på en rasjonell måte.  De setter følelsesmessig store spor etter seg, og man trenger ofte hjelp for å klare å bearbeide de psykisk.  Ubearbeidede traumer kan man ofte klare å stenge inne for en kortere eller lengere periode, men før eller siden vil de begynne å «lekke ut».  Traumer man har opplevd i barndommen, kan sågar være glemt i vår kognitive bevissthet, men ligger lagret i hjernen (det limbiske system). Det kan komme tilbake i form av både psykiske og fysiske lidelser i voksen alder.  Mange voksne mennesker går i dag med plager og lidelser, som er mer eller mindre kroniske, som uten at de er klar over det skyldes negative opplevelser i barndommen (dette i flg. nyere forskning på området).

Definisjon

Man deler hovedsakelig traumer inn i to hovedgrupper,- enkeltstående traume og komplekse traumer. Det siste kalles også utviklings traumer, siden det har en forstyrrende påvirkning av barns utvikling (skjevutvikling).  En enkel forklaring på forskjellen mellom disse to hovedkategoriene er om man tenker seg at vi er ute i skogen, og helt plutselig og uforventet dukker det opp en stor og farlig bjørn. Vi klarer på en uforklarlig måte å redde oss selv, enten ved flukt, spille død, skrike på hjelp eller kjempe (om vi har et våpen).  En slik opplevelse kan vi kalle et enkeltstående traume.  Et kompleks traume, kan vi definere som en situasjon vi ikke kommer oss ut av, og den store bjørnen kommer på døra hver dag over lengere tid. Med andre ord, å leve i frykt og utrygghet i lang tid.

Komplekse traumer i hverdagen

Det er mange ting som kan være årsaken til komplekse traumer. Det er heller ikke slik at traumer oppleves likt av alle. Det er derfor feil å forsøke å «måle» traumer ved å si f. eks. «du opplevde bare at din mor var alvorlig syk, mens jeg opplevde at min mor døde». Graden av traume kan kun vurderes ut fra hvordan den oppleves av den enkelte.  Noen av oss er nemlig mer «tykkhudet» enn andre.  Traumatiske forhold i hjemmet som vil kunne forfølge barnet resten av livet, trenger ikke nødvendigvis å være direkte krenkelser av barnet.  Det kan f.eks. være høylytt krangel, eller vold mellom foreldrene.  Et lite barn har ingen referanser som gjør det i stand til å forstå dette, og vil derfor føle seg veldig utrygg.  Videre har vi selvfølgelig de fysiske overgrepene, som sex og vold mot barnet.  Det ikke alle er klar over, er at også mangel på anerkjennelse og avvisning over tid, også er en krenkelse.  Noen mener sågar at en slik psykisk krenkelse av barnet, kan være vel så alvorlig som fysisk vold.  Et barn som vokser opp uten følelsen av trygghet, anerkjennelse og kjærlighet, vil være et krenket barn, og slite med selvfølelsen hele sitt voksne liv.

Konsekvenser som voksen

Som nevnt tidligere, vil en dårlig oppvekst kunne føre til både psykiske og fysiske plager som voksen.  Det er som oftest den bakenforliggende årsaken til både kriminalitet og rusmisbruk.  Noen vil kanskje trekke på skuldrene og si «Pytt, pytt,- det er da mange av oss som har opplevd både det ene og det andre som barn.  Det har nå blitt folk av oss allikevel».   Det er riktig, og det kan ha en av to forklaringer: Enten tilhører du de med ekstra «tykk hud», eller det kan være at du til daglig sliter med en del ting «på indre bane», som du ikke selv er helt klar over hva kommer fra.  Tenk deg hvor mye bedre livet kunne vært uten disse plagene…

Har du kommentarer eller spørsmål rundt disse temaene, så legg gjerne igjen en kommentar.  Har du spørsmål som du ikke ønsker å dele offentlig, så benytt  gjerne min epost.