I Mats Uldal sin bok, «Følelser og fornuft», påpeker han at dersom en følelse er sterk nok, så «knuser» den fornuften…   Dette har også en helt klar fysiologisk forklaring.  Mange har sikkert hørt at det skjer store forandringer i kroppen når vi blir stresset.  Da kopler kroppen inn vår «stressrespons», og er innstilt på enten flukt eller kamp.  I tillegg til at blodet strømmer fra indre organer og ut i armer og ben, så trekker blodårene i frontalpannelappen seg sammen.  Blodet samles da i midtre og bakre del av hjernen.  Dette stemmer helt med det faktum at det er fremre del av hjernen, som besitter vår fornuft/ bevissthet, mens den midtre del styrer våre følelser/ underbevissthet.  Den bakre del av hjernen styrer selve kroppsmaskineriet/ handlinger.  Vår fornuft blir da «parkert på et sidespor», mens følelsene mer eller mindre overtar styringen.

Siden vår underbevissthet hovedsakelig styres av tidligere erfaringer og inn lærte ferdigheter, er det dette som avgjør hvordan vi er i stand til å takle stress og vanskelige livssituasjoner.  Med andre ord så er det vår programmering fra barndommen, som avgjør om det er fornuften eller følelsene som seirer i de enkelte situasjoner i livet.  I de situasjoner hvor våre erfaringer har vært vanskelige og vonde, så vil våre følelser styre hvordan vi reagerer, mens fornuften vil seire dersom våre tidligere erfaringer i tilsvarende situasjon er trygge og gode.

Tom E. Myrbråten, traume,- og tankefeltterapeut