Innenfor traumeforståelse heter det at «mangel på anerkjennelse som barn, er en krenkelse». Dette skyldes at små barn fra naturens side har et veldig sterkt behov for stadig å bli anerkjent. Dersom dette behovet ikke blir tilfredsstilt, kan det oppstå direkte skader i barnets følelsesliv. Barn som opplever dette får gjerne et dårlig selvbilde, et sterkt behov for å bli likt av alle rundt seg og har store problemer med å bli avvist.

For å kompensere for dårlig indre selvtillit, vil mange bruke mye energi på å ta igjen for den manglende anerkjennelsen på forskjellige arenaer, både innenfor privatliv og yrkeskarriere. Så lenge livet går den rette veien, vil følelsen av suksess gi den ønskede anerkjennelsen. Dette vil på en måte gi en falsk selvfølelse, som er bygget opp utenfor en selv, mens den indre selvtilliten fortsatt er like dårlig.

Skulle det så skje at denne fremgangen på et eller annet tidspunkt i livet flater ut eller begynner å gå tilbake, er det at det kjente uttrykket «å møte veggen», kommer til sin rett. Da vil automatisk de vonde følelsene fra barndommen, som har vært undertrykket i mange år, helt ubevisst komme veltende tilbake. Dette kan føre til både energitap, depresjon og angst m.m. Vi kaller det ofte for utbrenthet.

Som terapeut i slike tilfeller, vil jeg tillegg til behandlingen av de vonde følelsene og reprogrammering av underbevisstheten, også legge vekt på å forklare hva som skjer i kroppen og hvorfor. Å bli blir gående med mange ubesvarte spørsmål, vil ikke akkurat virke dempende på angsten.

Tom E. Myrbråten, traume,- og tankefeltterapeut.